Om kollektivtransport...

I Norge har vi noe som heter årstider, sesonger. Og sesongene skifter, noe som betyr at løvet på et eller annet tidspunkt må falle av trærne. Og at det på et eller annet tidspunkt kommer til å dale noen kalde, hvite flak ned fra en grå himmel.

Det jeg har litt problemer med å forstå er hvordan det er mulig omtrent ikke å ha disse sesong-faktorene med i regnestykket når for eksempel kollektivtransport skal (såkalt) utbedres? For det er nemlig slik her i hovedstaden, at når trærne begynner å riste litt på greinene, ja da går t-banenettet i stå, og avis på avis skriver om de stakkarene som må bruke nettene på å stake ut blader av hjulene på togene. Og når verden blir hvit (særlig når det kommer slike mengder som denne uka), ja da er det bare å belage seg på å vente. Rutene settes til halvtimesruter inntil videre, og det er rent sjansespill om det i det hele tatt kommer en bane som kan få deg til forelesning i tide. Hvis noen lurte, sluttet min forelesning i dag hel, og først mellom ti over halv og kvart på igjen kom banen "min". Det må derfor tas høyde for at denne bloggposten skrives av en ikke helt objektiv part, men en som derimot fikk neglesprett og rennenese av dagens ekspedisjon ut av den gode, varme hybelen.

Men det må jo sies: I motsetning til andre deler jeg har kjennskap til kollektivtrafikken i, er Oslo en av de beste både på hyppige avganger på både bane, trikk og buss, i tillegg til at man vanligvis kommer dit man skal omtrent når man skal. Forutsatt at man planlegger (dvs. har undersøkt nettsidene til Trafikanten først), og, vel, at man gir litt ekstra slingringsmonn når det er "vanskelige kjøreforhold". Det går jo uansett ikke så mye fortere med bil i dette været...