Er gresset grønnere på den andre siden?

Det er en av konsekvensene av det moderne samfunn at man helst skal være vellykket. Og det er da også noe av det som gjør det veldig vanskelig å vite (eller kanskje bestemme seg for?) når et valg en gjør er riktig eller ei. Som valg av linje på videregående. Eller fag. Eller studium. Eller jobb. Det er ikke sjelden det kommer saker om at Norge ligger på velferdstoppen, eller bøker om å søke lykken, eller de evigvarende diskusjonene om hva det gode liv er. På denne måten læres vi opp til å tenke på at det alltid finnes et alternativ, det er alltid andre muligheter. I en globalisert verden blir dette bare tydeligere og tydeligere. Tidligere var det slik at når du hadde gjort et valg så var det gjort, og det skulle gjerne noe ekstra til for at en gjorde valg om igjen. I hvert fall store valg. Nå har vi omvalg og omorganisering og omplassering til den store gullmedaljen. Og veldig mange er veldig bevisste på det at ved å gjøre et bevisst valg er det mye annet en samtidig, om enn uvillig, velger bort. Selvfølgelig var det ikke alltid bra å være stuck i en ramme en ikke trivdes i, men er det egentlig så mye bedre å ha et (nesten) uendelig antall muligheter?

Påske

I påsken har jeg fløyet halve jorda rundt for å besøke min bror. Han har dette semesteret base i Port Elizabeth, Sør Afrika. Og på grunn av ferie/besøk/lyst ble besøket mitt ikke en bade- og shopping ferie i PE, men en road trip på Garden Route, tur-retur Cape Town.

Med to overnattinger nådde vi innom en del forskjellig på veien også. Fra PE gikk turen i en smal - i hvert fall når en sitter tre i baksetet - Toyota Yaris til Jeffrey's Bay med fabrikkutsalg på hvert hjørne, Bungyjumpen fra en 216 meter høy bro i Tsitsikamma (nei, jeg hoppet ikke...) før vi slo oss til på Starling Backpackers i Plettenberg Bay.

Dagen etter dro vi til Plettenberg Bay Game Reserve der vi kjørte rundt i denne jeepen:

og så på alle dyrene i området, blant annet disse godsakene:

Og på en liten innskytelse ble kursen videre denne dagen lagt mot det sørligste punktet på kontinentet, der vi overnattet på Cape Agulhas Backpackers. Neste morgen sto vi opp i otta for å få med oss soloppgangen fra selve kappet.

Turgjengen på/ved bautaen som viser det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet:

Et lite fun fact: både her og ved Kapp det Gode Håp forteller guidebøker og så videre at Det Indiske Hav og Atlanterhavet møtes. Noen som vil forsøke å finne logikken?

Videre landet vi i Gansbaai, der turistinformasjonen guidet oss videre til Great White Shark Tours, et firma som blant annet brukes av National Geografic og Discovery Channel når de skal lage programmer om dykking i bur med hai! På turen fikk vi også se en hel øy(!) med sel, og haiene så vi mye bedre enn det som kommer frem på bildene. Mine fantastiske turbuddies ble etter hvert ikledd dykkerdrakter og satt i bur, der de skulle vente på hai. Personlig er jeg ikke så begeistret for hele kombinasjonen båt for anker pluss bølger, og lot de andre få gleden av å dykke helt uten meg. Neste gang får jeg kanskje ta i mot det som blir budt oss i forkant av turen... For å se bilder som viser litt mer fra denne turen, kikk innom bloggen til Andreas.

Vi kom oss til Cape Town senere på dagen, og tok inn på Blue Mountain Backpackers, som ligger midt i Long Street. I Cape Town benyttet vi anledningen til å se Table Mountain, hvorfra det er en helt fantastisk 360 graders utsikt, spise på Mama Africa - som hadde live band den kvelden -, pingviner(!) og Cape Point, før jeg og broder'n tok hjemturen (på pluss minus 80 mil) på en dag. Begrunnelsen for det var at jeg egentlig ikke hadde all verdens tid der nede, og det er jo gjerne et poeng i å se det stedet de faktisk bor på når en først skal reise på besøk. Avslapning i sola, middag på The Beach Hotel, tennis og fotballsparking, og ikke minst Seaview Game & Lion Park var litt av tingene vi fikk tid til før jeg igjen satt og ventet på å få reise til den nordlige halvkule. Det er mye stilig å få med seg i Sør Afrika, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å si at det var en kjempetur, utrolig hyggelig å få muligheten til å komme ned og være med så masse kjekke folk. Og nå tror jeg denne posten kanskje muligens er blitt lang nok, så kanskje jeg bare skal la han fyren her (fra Seaview) få siste ord: