Mange ser på høsten som et nødvendig onde i overgangen mellom sommer og vinter. Men med alt det flotte høsten har å by på er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i det synet. Min bror svarte engang i 5-på-gata at det beste med høsten var når det regnet og blåste som verst, og så kunne man komme hjem til varm sjokolade. Og er det ikke slik at vi setter desto større pris på de flotte dagene når vi har noen stormer innimellom?
Selv har jeg brukt de siste ukene på å skrive oppgave, og jeg merker at det går lettere når jeg har to store vinduer med fantastiske farger utenfor, selv om de kanskje ikke gjengis til fulle her:
(mot Sagene)
At helgen ble tilbrakt sammen med en fantastisk gjeng på Slora Gård i Ski, som ligger ca 2 kilometer fra nærmeste busstopp og gir en flott tur på grusvei forbi åkre, driving range og skog, gjør ikke høstidylliseringen min mindre. Dessuten var det sportsandakt i Sørmarkskapellet, der andaktsholder blant annet oppfordret til å jobbe med å se opp, se rundt og se klart (mine ord, ikke hans). For om vi noen ganger kan ha vanskelig med å se Gud i våre liv, så trenger det ikke være så mye mer som skal til enn å se på de fantastiske fargene høsten kler verden i, eller det fantastiske yrgrønne bladverket våren har å by på, gnistrende snø og istapper vinterstid eller glitrende havblikk om sommeren. Og tenk at vi er så heldige at vi når det stormer som verst kan sette på ovner og pakke oss inn i tepper, lage varm mat og drikke og samle kjekke folk til hyggelige kvelder sammen med spill og sosialt.
God høst, alle sammen!
