Hjemme...

Alle har vel forskjellige ting som er viktig når en hjemme på ferie, for å virkelig føle seg hjemme. For noen er det kanskje det å få ekte norsk mat (eller mat som de forbinder med Norge - jf. studenten i kinesisk - i Kina), for andre å få maten helt ferdig på bordet, eller kanskje å slippe alt husarbeid. For meg er det mer stemningen enn noe annet. Det deilig uferdige med at halve gangen mangler et strøk maling, at yttergangen på kjøkkensida fortsatt har grovpanel (eller noe sånt) og at plutselig innedøra inn til hovedinngangsgangen (som sjelden brukes til annet enn garderobe) satte seg så fast at sikkerhetslenka på ytterdøra måtte sages over for å komme inn til klærne - noen de faste beboerne av huset ikke kunne huske sist de hadde sett - og låskassen på den ødelagte døra måtte sages opp for å komme gjennom. Og det blir gjort uten noe særlig om og men. Er det noe som må gjøres -ta ut av oppvaskmaskin, vaske klær, støvsuge eller lage mat, så kan det gjøres uten å gjøre noe stort utav det. Det må jo gjøres, og, vel, whoever feels the need... Eller når familien reiser om ettermiddagen og lar hunden bli igjen hos den gjenværende (dvs meg, som må jobbe), og det hyggelige regnet utarter seg til et skikkelig tordenvær (nope, hunden er ikke begeistret). Toppen på kransekaka er selvfølgelig når en går ned i kjelleren for å finne is og sjokoladesaus (den som stivner på isen) og istedet finner en klissvåt gang som følge av en tett sluk på utsiden av kjellerdøra. 1,25 liter vann ble vridd ut i ei bøtte, resten suges (forhåpentligvis) opp av diverse aviser dyttet inn under fryseboks og -skap. Hvor vellykket det er vil vise seg. Det skal nevnes at tordenværet fortsatte etter en pitteliten pause, og is+kaffe+Gilmore Girls-opplegget mitt ble noe forkortet på grunn av ei gneldrebikkje som ikke likte ladningen i lufta, så kveldens program ble byttet ut med synging av sanger fra barndommen (mamma i gangen mellom soverommene til broderen og meg, med gitar og sangbok.... oh, memories). Nå er imidlertid hunden rolig, og verken lysglimt eller bulder har forstyrret idyllen på en stund. Kanskje jeg skal gjøre et nytt forsøk på serien?

Dublin

Paradis, Dawson Street.
Når eg kjem til Dublin, må eg innom her. Gå langs hyllene. Plukke ned bøkene. Opne Dublin på ny.
...

VI

Eg kjøper og låner bøker, kjøper og låner. Heile tida les eg, har alltid fem-seks bøker som eg les i. Livet mitt er bøker, huset er fullt av bøker, hovudet er fullt av bøker. Likevel får eg denne paniske kjensla i ein bokhandel. Så lite eg har lese, kor mange gode bøker eg har gått glipp av.

VII

Eg kan ikkje velje ut dei hundre beste bøkene, eg har bare skrive fem, sa Dublins vittigaste mann, Oscar Wilde. Og eg kan ikkje velje ut dei beste Dublin-bøkene. På systematisk usystematisk vis vel eg ut bøker hos Hodges Figgis. Finn den nye til John McGahern. Ei ny samling frå Bridget O'Connor. O'lykke! Vonar at det har kome ei ny frå Colm O'Gaora eller Colm Tóibín. O'nedtur!

Frode Grytten

Det er litt fint med sommer.

Varmt nok til å ikke ha ørten lag med klær på seg. Fint nok til kanskje bare være glad for å være til. Frodig med gress og blomster både i hager og krukker og sprekker i asfalten. Lyst nok til at folk blir hyggelige etter den lange, mørke vinteren med skulende blikk og hissige kommentarer. Det er nemlig en merkbar forskjell på vinter og sommer i Norge, og den består ikke i at været er forskjellig. Nei, det er nemlig selve det norske folk som forandrer seg. Nå høsten kommer, og sakte glir over i vinter blir vi mørkere i blikket, og haster avgårde for å få gjort alle de viktige tingene vi har på dagens liste (som selvfølgelig er mye viktigere enn det alle de andre har på sine lister). Vi nordmenn er i det hele tatt et ganske ugjestmildt folk, særlig om vinteren. Men når så de første blomstene kommer tittende opp av snøen (eventuelt slapset), eller vi kjenner sola varmer ordentlig etter den lange, kalde vinteren, da er det som om den tiner opp folkene også, og når sommeren kommer har de aller fleste fått en så god dose D-vitamin at de begynner å smile til fremmede på gaten igjen, eller være hyggelige med de stakkars butikkansatte som ikke har mulighet til å nyte det fine været. Det er litt fint med sommer.