Høst

Mange ser på høsten som et nødvendig onde i overgangen mellom sommer og vinter. Men med alt det flotte høsten har å by på er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i det synet. Min bror svarte engang i 5-på-gata at det beste med høsten var når det regnet og blåste som verst, og så kunne man komme hjem til varm sjokolade. Og er det ikke slik at vi setter desto større pris på de flotte dagene når vi har noen stormer innimellom?

Selv har jeg brukt de siste ukene på å skrive oppgave, og jeg merker at det går lettere når jeg har to store vinduer med fantastiske farger utenfor, selv om de kanskje ikke gjengis til fulle her:

(mot Ullevål)

(mot Sagene)

At helgen ble tilbrakt sammen med en fantastisk gjeng på Slora Gård i Ski, som ligger ca 2 kilometer fra nærmeste busstopp og gir en flott tur på grusvei forbi åkre, driving range og skog, gjør ikke høstidylliseringen min mindre. Dessuten var det sportsandakt i Sørmarkskapellet, der andaktsholder blant annet oppfordret til å jobbe med å se opp, se rundt og se klart (mine ord, ikke hans). For om vi noen ganger kan ha vanskelig med å se Gud i våre liv, så trenger det ikke være så mye mer som skal til enn å se på de fantastiske fargene høsten kler verden i, eller det fantastiske yrgrønne bladverket våren har å by på, gnistrende snø og istapper vinterstid eller glitrende havblikk om sommeren. Og tenk at vi er så heldige at vi når det stormer som verst kan sette på ovner og pakke oss inn i tepper, lage varm mat og drikke og samle kjekke folk til hyggelige kvelder sammen med spill og sosialt.

God høst, alle sammen!

Det er navnet ditt jeg roper

En fantastisk fin sang som jeg ble minnet på under Sportsandakt i Sørmarkskapellet på søndag, da vi var på øvingshelg med de fantastiske menneskene i Kor Major til Slora Gård i Ski. Fant også den engelske originalteksten, som nesten er enda finere og har enda tydeligere budskap da jeg slo den opp i Treklang (nr.102 i den røde), og synes budskapet er så fint at det må deles =)

T: John Bell/Graham Maule. M: Skotsk folketone. O: Hans Olav Mørk


Kallet

Det er navnet ditt jeg roper,
vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor
på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn,
vil du møte sorg og savn,
vil du hvile i min favn,
og la meg bli hos deg?

Vil du ta det første skrittet,
vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste
på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk,
stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk,
for jeg vil bli hos deg.

Vil du åpne blinde øyne,
vil du følge meg,
se at fanger får sin frihet
på en ukjent vei?
Vil du stelle andres sår,
i det skjulte år for år?
Da er lønnen som du får
at jeg vil bli hos deg.

Vil du trosse angst og uro,
vil du følge meg,
ta imot deg selv med nåde
på en ukjent vei,
la de ord som jeg har sagt
folde ut sin skapermakt
tross din tvil og selvforakt?
For jeg vil bli hos deg.

Når du kaller, må jeg lytte.
Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre
på en ukjent vei.
Dit du går, vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
for jeg vet at jeg skal se
mitt liv fullendt i deg.

The Summons

Will you come and follow me

if I but call your name?

Will you go where you don't know

and never be the same?

Will you let my love be shown,

will you let my name be known,

will you let my life be grown

in you and you in me?

Will you leave yourself behind

if I but call your name?

Will you care for cruel and kind

and never be the same?

Will you risk the hostile stare

should your life attract or scare?

Will you let me answer prayer

in you and you in me?

Will you let the blinded see

if I but call your name?

Will you set the prisoners free

and never be the same?

Will you kiss the leper clean,

and do such as this unseen,

and admit to what I mean

in you and you in me?

Will you love the "you" you hide

if I but call your name?

Will you quell the fear inside

and never be the same?

Will you use the faith you've found

to reshape the world around,

through my sight and touch and sound

in you and you in me?

Lord, your summons echoes true

when you but call my name.

Let me turn and follow you

and never be the same.

In your company I'll go

where your love and footsteps show.

Thus I'll move and live and grow

in you and you in me.

MONOTASKING

Et fantastisk uttrykk som eg kom over på bloggen te Margot. Det e det motsatta av multitasking, så i steden for å prøva å gjør masse på ein gong fokusere ein heilt på kver enkelt oppgave.
Prøv det ut og se ka som skjer!

Høst

I skrivende stund sykler det mennesker i full oljehyre på vei til hvor en nå skal når en er på vei et sted godt ut på formiddagen en torsdag i august, mens vindusviskerne på bilene går i ett. Bladene på trærne utenfor vinduet (som jeg enda ikke har bestemt meg for hva er) begynner så smått å skifte farge. Undervisning på universitetet blir det mer av for hver uke som går (studiestart i alle fag/emnegrupper samme uke er oppskrytt...), og om semesteret bare så vidt er startet, er det allerede eksamen som er det store samtaleemnet. Men høst er ikke bare regn og skole og jobb og trær. Det er også den aller beste tiden for bøker. Bokmøtene står i kø for dem som er priviligerte nok til å bli invitert til slikt, og bakgårdssalgene kommer som perler på en snor. Tronsmo allerede denne siste helgen i august (tors 11-18, fre 09-18, lør 10-16), Aschehoug og Oktober forlag første helg i september (tors 11-18, fre 11-18, lør 11-16) og samarbeidet i Huitfeldtsgate 15, med blant andre Pax, Samlaget, Oktober, Spartacus m.fl. inviterer til lagertømming 9.-11. september (tors 11-19, fre 11-18, lør 10-16). Det er selvfølgelig et åpent spørsmål hvor mange bakgårdssalg en bør/kan gå på før kontoen har fått en smell den drar etter seg resten av året, men det er en fantastisk mulighet for skattejakt - og man er garantert å finne skatten!

...i hvert fall en av dem =p

Nøden lærer naken kvinne å spinne

...sier ordtaket. Nå har det ikke akkurat vært så stor nød å spore for meg denne sommeren, men etter konfirmantleir på Gjøvik, Norges første miljøfyrtårnsertifiserte speiderlandsleir på Lista, avslappingsuke på Sørlandet og jobbeuker på Vestlandet med litt bryllup, bursdager og jobbing i Oslo føler jeg det er på sin plass med en liten oppsummering av hva jeg har med meg inn i det nye studieåret. Mye ymse, veldig mye gøy og masse kjekke mennesker:

1. Vepser er kjøttetere! Og har dessuten ganske sleipe jaktteknikker når de sikter seg inn mot stankelbeiner på innerveggene av et myggtelt...
2. En jekkestropp/lastestropp skal brettes i to før den rulles sammen fra bretten, for da kan man kaste den ene enden over mens man holder i den andre og så kveiler den seg ut i svevet.
3. Trøndere er ålreite dyr.
4. Kildesortering er mye kjekkere når alle bidrar - det er dessuten vel verd å bruke http://www.sortere.no/!
5. Bollebaking er mye kjekkere og raskere enn jeg har innbilt meg fra tidligere, masse deilige boller blir det jo på en-to-tre!
6. ...og det gjelder pannekaker også - så lenge noen andre står for stekingen...
7. For at tømmerklypa på en traktor skal fungere skikkelig må den være montert på innsiden av festene på traktoren, hvis ikke glir den av (sånn var det i hvert fall på leirtraktoren vår).
8. Når en støvsuger videre etter at støvsugerposen er full havner det som kommer etter overalt ellers i støvsugeren.
9. Mange barn får for mye stimulans i skole og barnehage, de blir så vante med at det alltid er noen som forteller dem hva de skal gjøre når at de har problemer med å finne på ting selv.
10. Buesag fungerer utmerket til å dele opp vannmelon med.
11. Mamma og jeg kan fint trakte to-tre kanner kaffe en helt vanlig søndag. To tømmer vi selv, den tredje deler vi med eventuelle gjester.
12. Det går helt fint å ha nitten gjester pluss tre fastboende i leiligheten vår uten at det egentlig føles stappfullt.
13. Det går fint å komme opp i 100 kommentarer på en facebook-status ...selv om statuseieren gikk og la seg rundt nr. 50.
14. For folk som ikke kan norsk (f.eks en sør-koreaner) er Twister et genialt spill - det eneste som trengs er litt øving på høyre og venstre, hånd og fot, og fargene.
15. Pepsikjølekap er blytunge. Særlig når de er knust.

Takk for i sommer og god høst!

Forgetting Is a Circle

Forgetting is a circle
Leading on a slow existence
Fighting off shadows of a past
Painful to a soul
Who breeds only apathy
In an effort to cocoon itself
Into a shelter
Where it can be alone
Safely tucked away from the world
Set to change by its own will
To forget that one moment
And once that memory lost
It will emerge
Find another past
Destined to be forgotten

~Mike Searles~

For tiden

...finner dere meg på Lista i Farsund kommune på Grønn Action - Norges første speiderlandsleir som har fått miljøfyrtårnsertifisering! 5000 speidere bor og bygger og kildesorterer på den gamle flystasjonen. Stikk gjerne innom en tur =)

som regel er det ikkje som vi trur.

ting, folk, situasjonar.
bakgrunnen er annleis,
røynda annleis,
samanhengen annleis.

men hovudet sviv,
lagar samanheng av ei røynd
som er pynta på,
på ein bakgrunn
som er tolka.

kva er det vi trur på?

"Your personality type is INFP"

Det sa en internettest jeg tok i en tid da flere av mine venner var hektet på Keirsey og MBTI på videregående. Ferie fra universietet frigir tid til for eksempel å rydde litt på en overfylt (ekstern) harddisk, der mange rare ting har blitt lagt innpå som del av en rask sikkerhetskopiering av diverse mapper... Jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye om hvilke typer en kunne deles inn i, men se gjerne innom på f.eks www.mypersonality.info/personality-types/ eller www.keirsey.com og sjekk ut beskrivelsene av typene eller temperamentene.

Fant forøvrig nettopp ut (i en kommentar på et innlegg Julie hadde om temaet) at jeg visst tok testen to ganger - eller eventuelt to tester om det samme - der jeg ble både INFP og INTP. Hvofor jeg bare har lagret info om INFP vet jeg ikke, men hva tror dere, er dette meg? Mener å huske at Julie mente testene ga helt feil utslag da jeg tok dem sist =p

INFPs feel internal turmoil when they find themselves in situations in which there is conflict between their inner code of ethics and their relationships with others. They feel caught between pleasing others and maintaining their own integrity. Their natural tendency to identify with others, compounded with their self-sacrificial dispositions, tends to leave them confused as to who they really are. Their quiet personalities further feeds their feelings of depersonalization. The INFP's quest for self-identity then seems even more alluring — but increasingly impossible to attain.
As with all NFs, the INFP will feel lost and perplexed at stressful times. As stress builds, INFPs become disconnected from their own personality and perceived place in life. They will lose sight of who they are in relation to time and place. They may not make basic observations, while instead they will focus on the more abstract and symbolic meanings of a particular interaction. This can sometimes baffle those who expect more direct communication and a fairly concrete relationship.

Idealists, as a temperament, are passionately concerned with personal growth and development. Idealists strive to discover who they are and how they can become their best possible self -- always this quest for self-knowledge and self-improvement drives their imagination. And they want to help others make the journey. Idealists are naturally drawn to working with people, and whether in education or counselling, in social services or personnel work, in journalism or the ministry, they are gifted at helping others find their way in life, often inspiring them to grow as individuals and to fulfil their potentials.

INFP: "Questor". These people are idealistic, self-sacrificing, and somewhat cool or reserved. They are very family and home oriented, but don't relax well. High capacity for caring. High sense of honor derived from internal values. 1% of the total population.

Life

Is nothing more
Than these moments in time
That we remember
And hold
Like a hungry child
Waiting for more
While most of it passes us by
Weeding out
Or choosing to ignore
What truly defines what we are
Then by choice
Or age
We lose our memories
And like sand falling through
Clutching fingers
We struggle to hold onto what we have lost
Only to find we lose ourselves
In a slow process of
Time

~Mike Searles

4. mai?

På kalenderen står det 4.mai. Og dette våkner vi til???

Dette er en regel for kvinner, og den har ingen unntak:

Hvis det har hjul eller testosteron, kommer du til å få problemer med det.

Barbara Johnson Jeg lider ikke av galskap ... Jeg nyter hvert øyeblikk!, 2. mai

Sen ettermiddag en stille dag på jobben. Et foredrag som skal holdes i morgen gjorde at hodet traff puta litt for sent og ble revet bort derfra altfor snart etter, da vekkerklokka ringte bare noen timer senere. Altfor tidlig når en skal stå i en butikk og leke folkekjær i ni timer senere på dagen, men oppgaven trengte de fem ekstra timene foran datamaskinen. På jobben er det stille. Alle menneskene er visst ute og nyter vårværet med sol som jeg bare fikk nytt altfor lite av på turen til jobb. Jeg gikk til jobben i formidddag, hele veien ned. Nesten en time med bare meg og sola og asfalten under føttene, med resten av verden så uendelig langt borte, men samtidig nærmere enn på lenge. Kanskje knappe fire timer på puta egentlig holder? Kanskje det er akkurat det som skal til for å holde humøret jevnt over hyggelig en hel dag når jeg bare får passelig med mat, koffein og sukker, og kontakten med überspesielle mennesker reduseres til et minimum? Jeg driver people-watching på høyt nivå der de kommer forbi i gangen, bretter ut livene sine hos frisøren eller møter en venn eller to til en matbit. Folk beveger seg forbi i gangen, noen flere ganger enn andre. De skynder seg, rusler, driler, løper. Noen kommer innom, kikker litt rundt på det vi har i hyller og på bord, kjøper noen småting. Ingen er like. Det er stille. Det spises og snakkes og diskuteres og klippes på den andre siden av gangen, frisøren bruker hårføner på noen, hun med den skarpe stemmen som skjærer gjennom alt er gått for dagen, og lydene der ute angår ikke meg, de er som av en annen verden. Nå er det ingen å holde øye med, ingen å hjelpe, ingen å kommunisere med, alt som er igjen er å betrakte verden der ute og menneskene som går forbi. En liten del av verden i et land på vei mot sommer.

Es ist ein einförmiges Ding um das Menschengeschlecht. Die meisten verarbeiten den größten Teil der Zeit, um zu leben, und das bisschen, das ihnen von Freiheit übrig bleibt, ängstigt sie so, dass sie alle Mittel aufsuchen, um es los zu werden. O Bestimmung des Menschen!

Sitat fra s. 10 i Johann Wolfgang Goethes Die Leiden des jungen Werther, Nr.67 i Reclams Universal-Bibliothek, 2001.

Flytte?

De som har snakket med meg siden jeg flyttet inn på en hybel hos Studentsamskipnaden i Oslo har fått høre om ødelagte kjøleskap, roomies som er allergiske mot vaskemiddel og roomies som viser seg å være tre ganger så mange som det skulle vært. Men nå er det nå engang slik at jeg har to venninner som hadde planer om å flytte ut av nabohuset mitt (jepp, studentbolig det også) og lurte på om jeg ville være med. Etter litt leting på Finn og vurderinger på Facebook havnet vi på visning 26.februar, og to dager senere hadde vi leilighet! Legg på noen dager til, så var jeg blitt (nesten) ekspert på hvordan strømforsyning foregår her i landet, K hadde satt drøye tjue tusen kroner på depositumskonto, M begynt å snakke dekoder med opptaksfunksjon og alle diskuterer maling og sparkling og pussing (om enn i litt annen rekkefølge). Det skrives lister over alt mulig, og allerede i går var det hyret inn en onkel med stor bil. Første lass ble under en del pust og pes fraktet ned to etasjer, stuet inn i bilen og så båret opp til fjerde etasje i det nye huset.

Det vil si at våren for mitt vedkommende kommer til å være fylt ikke bare med lesing, kor, styreverv og jobb, men også oppussing, planlegging og flytting. Nøklene har vi fått, strømabonnement er fikset, leien løper fra første april, og siden vi har to måneders oppsigelsestid på hyblene har vi god tid til å få flyttet ting på en fornuftig måte. Det blir så bra!

=)

Det er når du bruker hele formiddagen på å forsøke å forstå konseptet bak strømabonnement i Norge. For strømpris er ikke strømpris hvis ikke du har både fastpris og øre per kWh og nettleie og energitillegg med i beregningen, og disse tingene kommer gjerne fra to forskjellige leverandører. Litt fornøyd med å ha fått til regnestykket på totalt forventet strømregning per person per år i bofellesskapet. Ser på klokka og merker at det er på høy tid å komme seg ut døra for å rekke T-banen for å komme tidsnok til ei seminargruppe du uansett ikke har lest det du skulle ha lest til fordi du har tatt et selvstudium i strømlevering og strømpriser i stedet. Merker at han i 416 spiller musikk for de i nabobygget. Tenker at nå skal du ut likevel, så da har det ingenting å si at han ødelegger hørselen sin og potensielt konsentrasjonen til de som tilfeldigvis forsøker å studere i området. Kommer ut i den endelig varme sola og hører noen fugler i en busk som strever hardt for å overdøve han på 416 og ikke er langt unna å klare det. Kjenner på sola som varmer og hører fuglene som synger og ser på snøen som glitrer og tenker på den fine nye leiligheten som vi fikk spandert den første leien på av utleier og etter seinaret skal dra og se hvordan lyset kommer inn gjennom de store vinduene når det er dagslys og ikke bare mørk kveld med masse biler utenfor... Kommer til Ullevål og stikker innom bakeriet for å ha noe godt å spise når vi kommer dit, bare noe for å feire at vi har kontrakt og strømavtale og kan begynne å male og har to måneder på å gjøre alt ferdig og flytte og vaske ut her vi er... Det er fint å være student...

Sølvsmedkurs

Til jul i år fikk jeg et nybegynnerkurs i sølvsmykker (eller Sølvsmedkurs, som det står på kursbeviset). Det var i helga som var. På en helg bestående av femten kurstimer (tre timer fredag kveld, seks timer på lørdag og søndag) lagde vi to ringer og et anheng, og planen var å laste opp fantastiske bilder av alt sammen her på bloggen. En liten hump i veien er det imidlertid at blankt sølv ikke er så lett å ta (fine) bilder av for en amatørfotograf av mitt kaliber. Derfor blir det bare de to ringene som kommer opp foreløpig, for etter å ha tatt førti bilder var det kun et par som var så gode at en kan se hva det er bilde av. Problemet lå hovedsakelig i det at jeg ikke fikk mitt superautomatiske kamera til å fokusere riktig, noe som forøvrig sier mer om mine foto-skills enn noe annet ;o) Jeg håper derfor dere bærer over med mine forsøk på å dele helgens resultater med verden.


Prosjekt fredag; ring nummer en:

Prosjekt lørdag, ring (nummer 2) med valset struktur og flere lag (square flower ring)

I tillegg brukte vi søndag til å skjære ut en modell av et anheng i voks, som vi så brukte for å lage avstøpningsform. Så smeltet vi sølv og helte oppi. Utrolig møysommelig arbeid, for modellen i voks må være så nær perfekt som mulig, og alle uregelmessigheter vil synes igjen i det ferdige produktet, og det er mye enklere å file og pusse voks enn det er å få sølv pent. Det er tross alt unødvendig å lage ekstraarbeid til seg selv, det holder å måtte pusse bort alle ujevnheter som kommer fra selve støpeprosessen. Smykket var egentlig det fineste av alle prosjektene denne helgen - ikke minst fordi jeg selv bruker mye mer smykker enn ringer rent generelt. Bilde kommer på sikt - det vil si når jeg har klart å få tatt et som viser det ordentlig ;o)

A1 med coverversjon av Jahn Teigen

Det måtte jo bare bli løye =p

http://nrk.no/p3tv/goto/?bcpid=1909243188&bctid=62254761001

Vienna waits for you...

Fantastisk sang av Billy Joel, Vienna. Finn den på Spotify eller hvorsomhelst, må høres =)

Vienna

Slow down you crazy child
You're so ambitious for a juvenile
But then if you're so smart tell me why
You are still so afraid?

Where's the fire, what's the hurry about?
You better cool it off before you burn it out
You got so much to do and only
So many hours in a day

But you know that when the truth is told
That you can get what you want
Or you can just get old
You're gonna kick off before you even get halfway through
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you're doing fine
You can't be everything you want to be
Before your time
Although it's so romantic on the borderline tonight
Too bad but it's the life you lead
You're so ahead of yourself
That you forgot what you need
Though you can see when you're wrong
But you know you can't always see when you're right

You got your passion you got your pride
But don't you know only fools are satisfied?
Dream on, but don't imagine they'll all come true
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you crazy child
Take the phone off the hook
And disappeaar for a while
It's alright you can afford to lose a day or two
When will you realize Vienna waits for you?



Tekst fra http://www.billyjoel.com/music/the-stranger-legacy-edition/vienna

I ethvert valg ligger det en implisitt mulighet for at det som er, var eller blir valgt er et feilvalg. Eller enda verre, et dårlig valg. Og ofte vil ikke dette gå opp for velgeren før i etterkant. For eksempel kan det virke som en god idé å bruke en (billig og sløv) kjøkkenkniv for å forsiktig skynde litt på prosessen med å av-ise miniatyrfryseboksen inni et kjøleskap, slik at maten ikke må ligge så lenge på benken, og arbeidet raskere kan anses som avsluttet. Når imidlertid irritasjonen tar over, og hakkingen går over til å bli mindre kontrollert vil forøvrig valganalysen komme i gang temmelig raskt etter at spissen på nevnte kjøkkenkniv ender i tuppen på en langfinger. Ikke veldig dypt, ikke veldig vondt, men dog nok til at dette husmoremnet for øyeblikket har valgt å la kniven ligge, fryseboksen av-ise seg selv og nå tar fatt på en liten dekaotisering av mindre skarpe gjenstander...