torsdag 30. juli 2009

Hjemme...

Alle har vel forskjellige ting som er viktig når en hjemme på ferie, for å virkelig føle seg hjemme. For noen er det kanskje det å få ekte norsk mat (eller mat som de forbinder med Norge - jf. studenten i kinesisk - i Kina), for andre å få maten helt ferdig på bordet, eller kanskje å slippe alt husarbeid. For meg er det mer stemningen enn noe annet. Det deilig uferdige med at halve gangen mangler et strøk maling, at yttergangen på kjøkkensida fortsatt har grovpanel (eller noe sånt) og at plutselig innedøra inn til hovedinngangsgangen (som sjelden brukes til annet enn garderobe) satte seg så fast at sikkerhetslenka på ytterdøra måtte sages over for å komme inn til klærne - noen de faste beboerne av huset ikke kunne huske sist de hadde sett - og låskassen på den ødelagte døra måtte sages opp for å komme gjennom. Og det blir gjort uten noe særlig om og men. Er det noe som må gjøres -ta ut av oppvaskmaskin, vaske klær, støvsuge eller lage mat, så kan det gjøres uten å gjøre noe stort utav det. Det må jo gjøres, og, vel, whoever feels the need... Eller når familien reiser om ettermiddagen og lar hunden bli igjen hos den gjenværende (dvs meg, som må jobbe), og det hyggelige regnet utarter seg til et skikkelig tordenvær (nope, hunden er ikke begeistret). Toppen på kransekaka er selvfølgelig når en går ned i kjelleren for å finne is og sjokoladesaus (den som stivner på isen) og istedet finner en klissvåt gang som følge av en tett sluk på utsiden av kjellerdøra. 1,25 liter vann ble vridd ut i ei bøtte, resten suges (forhåpentligvis) opp av diverse aviser dyttet inn under fryseboks og -skap. Hvor vellykket det er vil vise seg. Det skal nevnes at tordenværet fortsatte etter en pitteliten pause, og is+kaffe+Gilmore Girls-opplegget mitt ble noe forkortet på grunn av ei gneldrebikkje som ikke likte ladningen i lufta, så kveldens program ble byttet ut med synging av sanger fra barndommen (mamma i gangen mellom soverommene til broderen og meg, med gitar og sangbok.... oh, memories). Nå er imidlertid hunden rolig, og verken lysglimt eller bulder har forstyrret idyllen på en stund. Kanskje jeg skal gjøre et nytt forsøk på serien?

Ingen kommentarer: