tirsdag 18. august 2009

Sjarmen med studenthybel

En av de hyggelige tingene med studenthybler er at en aldri vet hva slags mennesker en plutselig deler bolig med. Når en flytter inn får en nøkkelen og en forklaring på hvordan det er lettest å komme seg dit - ikke et ord om det vedkommende som eventuelt viser seg å bo der. I fjor viste det vedkommende seg å være en noe minimalistisk, afrikansk-inspirert svenske. I år er det jeg som er det vedkommende noen kommer til å flytte inn til. Ikke for det - det har så vidt jeg har fortstått ut i fra måten ting kom og gikk på allerede vært noen som har flyttet både inn og ut. Men i dag, da jeg kom hjem fra jobb var lyset på og dusjen brukt, vinduet åpent, det lå en gryteklut på benken og pizzaesker i søpla. Altså har noen fått nøkkel, og har muligheten til å komme og gå som de vil. Men selv om dette mennesket antakelig kan gjette seg til ganske mye ut i fra de tingene jeg har liggende (tenk bare på hvor mye kjøkkenskap og baderomshyller faktisk sier om folk!), er det egentlig ganske forstyrrende å ikke vite noen ting om den som kommer til å flytte inn her (eller kanskje allerede har flyttet inn?). Jeg gjetter for øyeblikket på at det er en gutt. Nøyaktig hvor dårlig jeg er til å gjette vil bli utdypet ved en senere anledning.

Hvordan har det seg forresten at det liksom ikke merkes at det er kaldt fordi vinduet (mitt denne gang) står åpent før gradestokken nærmer seg atten inne?

5 kommentarer:

MARGOT TANGEN sa...

Haha!! Stress!! :-P Det hørrtest ikkje kjekt ut å bu sånnt!!! :-)

马丽 sa...

Hmm, kan jo alltids håpe på det er en fantastisk fyr som deler alle dine håp og drømmer, og som du noen år fra nå går ned til alteret til?
(først for å være invitert i bryllupet!!)

Gunvor sa...

Hjelp! Mistenke at det e et sporty menneske -har overhørt 'gressbane', 'kjelsås' og 'skeid' =o altså ikkje heilt soulmate =p

men har fortsatt ikkje sett an -eller prata me an =p

马丽 sa...

Vel, identiske interesser er jo ikke nødvendig for et vellykket ekteskap! Bare vent -den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Gunvor sa...

Godt du fortsatt trives i boblå di, Mari =p For oss andre e kje alltid verden heilt lika lett å få kontroll på..