Eg er heldig. Heldig som har så mange venner som tenkjer mange lure tankar. Og som er villige til å dele tankane med meg. Eg er endå heldigare fordi mange av vennene mine tenkjer på andre, på dei som har mindre eller dei som har det vanskelig. Sånn som Ida, når ho skriv om Dei små tinga. Eller Kristina, som engasjerer seg i saka om oljesandboring (imellom mykje anna), eller Serina som alltid har sett på menneske som noko ein skal (eller i det minste forsøke å) forstå. Eg er glad i dykk, som alltid viser meg nye måter og nye ting eg må sjå =)