Et nytt og bedre liv...

Det er nesten litt trist å innrømme det, men her i storbyen er det blitt heller lite fysisk aktivitet. "Hima" gikk jeg jo støtt og stadig - frem og tilbake til skolen, speider'n, koret, nei, korene, styremøter, prosjektmøter, venner, møter i ungdomsutvalget... Og i tillegg hadde jeg jo (mer eller mindre) to timer gym i uka. Jeg var jo nesten aktiv!

Men her på hybelen er det ikke mye aktivitet å spore. Jeg har nå bodd et drøyt halvår med Nordmarka som (nesten) nærmeste nabo, men har ennå ikke kommet så langt at jeg har beveget meg opp til den. Jeg vil jo gjerne fremheve det at jeg ennå ikke setter meg frem og tilbake hvor enn jeg skal, men bruker beina en del også. Hvis jeg skal et ærend i sentrum er det jo like greit å spasere ned fra universitetet, sier hodet mitt. Og ofte går jeg da det strekket. Men så er det vått og kaldt og mørkt, og tar endel lenger tid, å så blir det fort til at en tar banen likevel. Og fuglene skal vite at studenttilværelsen fort blir preget av mye stillesitting, i det minste når man for eksempel har om lag 70 sider å lese til en eneste forelesning (og har fire forelesninger og fire seminargrupper i uka...).

Det krever sitt. Men kanskje det ikke burde gå på bekostning av alt det vi lærte i gymteorien om hvordan aktivitet forebygger plager som for eksempel kan forårsakes av ensformig, stillesittende arbeid? Eller det vi kunne kjenne endret seg som følge av variert fysisk aktivitet? For all del - jeg er fortsatt ikke positivt innstilt til faget gym. Men det har mer med organiseringen av faget, enn med tanken bak å gjøre. Slik jeg har opplevd det, da.

Vel. Nå er da også dette offisielt: Hvem skulle vel trodd at jeg noen gang kom til å melde meg inn i studentidretten?