Sen ettermiddag en stille dag på jobben. Et foredrag som skal holdes i morgen gjorde at hodet traff puta litt for sent og ble revet bort derfra altfor snart etter, da vekkerklokka ringte bare noen timer senere. Altfor tidlig når en skal stå i en butikk og leke folkekjær i ni timer senere på dagen, men oppgaven trengte de fem ekstra timene foran datamaskinen. På jobben er det stille. Alle menneskene er visst ute og nyter vårværet med sol som jeg bare fikk nytt altfor lite av på turen til jobb. Jeg gikk til jobben i formidddag, hele veien ned. Nesten en time med bare meg og sola og asfalten under føttene, med resten av verden så uendelig langt borte, men samtidig nærmere enn på lenge. Kanskje knappe fire timer på puta egentlig holder? Kanskje det er akkurat det som skal til for å holde humøret jevnt over hyggelig en hel dag når jeg bare får passelig med mat, koffein og sukker, og kontakten med überspesielle mennesker reduseres til et minimum? Jeg driver people-watching på høyt nivå der de kommer forbi i gangen, bretter ut livene sine hos frisøren eller møter en venn eller to til en matbit. Folk beveger seg forbi i gangen, noen flere ganger enn andre. De skynder seg, rusler, driler, løper. Noen kommer innom, kikker litt rundt på det vi har i hyller og på bord, kjøper noen småting. Ingen er like. Det er stille. Det spises og snakkes og diskuteres og klippes på den andre siden av gangen, frisøren bruker hårføner på noen, hun med den skarpe stemmen som skjærer gjennom alt er gått for dagen, og lydene der ute angår ikke meg, de er som av en annen verden. Nå er det ingen å holde øye med, ingen å hjelpe, ingen å kommunisere med, alt som er igjen er å betrakte verden der ute og menneskene som går forbi. En liten del av verden i et land på vei mot sommer.

Es ist ein einförmiges Ding um das Menschengeschlecht. Die meisten verarbeiten den größten Teil der Zeit, um zu leben, und das bisschen, das ihnen von Freiheit übrig bleibt, ängstigt sie so, dass sie alle Mittel aufsuchen, um es los zu werden. O Bestimmung des Menschen!

Sitat fra s. 10 i Johann Wolfgang Goethes Die Leiden des jungen Werther, Nr.67 i Reclams Universal-Bibliothek, 2001.

Flytte?

De som har snakket med meg siden jeg flyttet inn på en hybel hos Studentsamskipnaden i Oslo har fått høre om ødelagte kjøleskap, roomies som er allergiske mot vaskemiddel og roomies som viser seg å være tre ganger så mange som det skulle vært. Men nå er det nå engang slik at jeg har to venninner som hadde planer om å flytte ut av nabohuset mitt (jepp, studentbolig det også) og lurte på om jeg ville være med. Etter litt leting på Finn og vurderinger på Facebook havnet vi på visning 26.februar, og to dager senere hadde vi leilighet! Legg på noen dager til, så var jeg blitt (nesten) ekspert på hvordan strømforsyning foregår her i landet, K hadde satt drøye tjue tusen kroner på depositumskonto, M begynt å snakke dekoder med opptaksfunksjon og alle diskuterer maling og sparkling og pussing (om enn i litt annen rekkefølge). Det skrives lister over alt mulig, og allerede i går var det hyret inn en onkel med stor bil. Første lass ble under en del pust og pes fraktet ned to etasjer, stuet inn i bilen og så båret opp til fjerde etasje i det nye huset.

Det vil si at våren for mitt vedkommende kommer til å være fylt ikke bare med lesing, kor, styreverv og jobb, men også oppussing, planlegging og flytting. Nøklene har vi fått, strømabonnement er fikset, leien løper fra første april, og siden vi har to måneders oppsigelsestid på hyblene har vi god tid til å få flyttet ting på en fornuftig måte. Det blir så bra!

=)

Det er når du bruker hele formiddagen på å forsøke å forstå konseptet bak strømabonnement i Norge. For strømpris er ikke strømpris hvis ikke du har både fastpris og øre per kWh og nettleie og energitillegg med i beregningen, og disse tingene kommer gjerne fra to forskjellige leverandører. Litt fornøyd med å ha fått til regnestykket på totalt forventet strømregning per person per år i bofellesskapet. Ser på klokka og merker at det er på høy tid å komme seg ut døra for å rekke T-banen for å komme tidsnok til ei seminargruppe du uansett ikke har lest det du skulle ha lest til fordi du har tatt et selvstudium i strømlevering og strømpriser i stedet. Merker at han i 416 spiller musikk for de i nabobygget. Tenker at nå skal du ut likevel, så da har det ingenting å si at han ødelegger hørselen sin og potensielt konsentrasjonen til de som tilfeldigvis forsøker å studere i området. Kommer ut i den endelig varme sola og hører noen fugler i en busk som strever hardt for å overdøve han på 416 og ikke er langt unna å klare det. Kjenner på sola som varmer og hører fuglene som synger og ser på snøen som glitrer og tenker på den fine nye leiligheten som vi fikk spandert den første leien på av utleier og etter seinaret skal dra og se hvordan lyset kommer inn gjennom de store vinduene når det er dagslys og ikke bare mørk kveld med masse biler utenfor... Kommer til Ullevål og stikker innom bakeriet for å ha noe godt å spise når vi kommer dit, bare noe for å feire at vi har kontrakt og strømavtale og kan begynne å male og har to måneder på å gjøre alt ferdig og flytte og vaske ut her vi er... Det er fint å være student...

Sølvsmedkurs

Til jul i år fikk jeg et nybegynnerkurs i sølvsmykker (eller Sølvsmedkurs, som det står på kursbeviset). Det var i helga som var. På en helg bestående av femten kurstimer (tre timer fredag kveld, seks timer på lørdag og søndag) lagde vi to ringer og et anheng, og planen var å laste opp fantastiske bilder av alt sammen her på bloggen. En liten hump i veien er det imidlertid at blankt sølv ikke er så lett å ta (fine) bilder av for en amatørfotograf av mitt kaliber. Derfor blir det bare de to ringene som kommer opp foreløpig, for etter å ha tatt førti bilder var det kun et par som var så gode at en kan se hva det er bilde av. Problemet lå hovedsakelig i det at jeg ikke fikk mitt superautomatiske kamera til å fokusere riktig, noe som forøvrig sier mer om mine foto-skills enn noe annet ;o) Jeg håper derfor dere bærer over med mine forsøk på å dele helgens resultater med verden.


Prosjekt fredag; ring nummer en:

Prosjekt lørdag, ring (nummer 2) med valset struktur og flere lag (square flower ring)

I tillegg brukte vi søndag til å skjære ut en modell av et anheng i voks, som vi så brukte for å lage avstøpningsform. Så smeltet vi sølv og helte oppi. Utrolig møysommelig arbeid, for modellen i voks må være så nær perfekt som mulig, og alle uregelmessigheter vil synes igjen i det ferdige produktet, og det er mye enklere å file og pusse voks enn det er å få sølv pent. Det er tross alt unødvendig å lage ekstraarbeid til seg selv, det holder å måtte pusse bort alle ujevnheter som kommer fra selve støpeprosessen. Smykket var egentlig det fineste av alle prosjektene denne helgen - ikke minst fordi jeg selv bruker mye mer smykker enn ringer rent generelt. Bilde kommer på sikt - det vil si når jeg har klart å få tatt et som viser det ordentlig ;o)

A1 med coverversjon av Jahn Teigen

Det måtte jo bare bli løye =p

http://nrk.no/p3tv/goto/?bcpid=1909243188&bctid=62254761001

Vienna waits for you...

Fantastisk sang av Billy Joel, Vienna. Finn den på Spotify eller hvorsomhelst, må høres =)

Vienna

Slow down you crazy child
You're so ambitious for a juvenile
But then if you're so smart tell me why
You are still so afraid?

Where's the fire, what's the hurry about?
You better cool it off before you burn it out
You got so much to do and only
So many hours in a day

But you know that when the truth is told
That you can get what you want
Or you can just get old
You're gonna kick off before you even get halfway through
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you're doing fine
You can't be everything you want to be
Before your time
Although it's so romantic on the borderline tonight
Too bad but it's the life you lead
You're so ahead of yourself
That you forgot what you need
Though you can see when you're wrong
But you know you can't always see when you're right

You got your passion you got your pride
But don't you know only fools are satisfied?
Dream on, but don't imagine they'll all come true
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you crazy child
Take the phone off the hook
And disappeaar for a while
It's alright you can afford to lose a day or two
When will you realize Vienna waits for you?



Tekst fra http://www.billyjoel.com/music/the-stranger-legacy-edition/vienna