Sølvsmedkurs

Til jul i år fikk jeg et nybegynnerkurs i sølvsmykker (eller Sølvsmedkurs, som det står på kursbeviset). Det var i helga som var. På en helg bestående av femten kurstimer (tre timer fredag kveld, seks timer på lørdag og søndag) lagde vi to ringer og et anheng, og planen var å laste opp fantastiske bilder av alt sammen her på bloggen. En liten hump i veien er det imidlertid at blankt sølv ikke er så lett å ta (fine) bilder av for en amatørfotograf av mitt kaliber. Derfor blir det bare de to ringene som kommer opp foreløpig, for etter å ha tatt førti bilder var det kun et par som var så gode at en kan se hva det er bilde av. Problemet lå hovedsakelig i det at jeg ikke fikk mitt superautomatiske kamera til å fokusere riktig, noe som forøvrig sier mer om mine foto-skills enn noe annet ;o) Jeg håper derfor dere bærer over med mine forsøk på å dele helgens resultater med verden.


Prosjekt fredag; ring nummer en:

Prosjekt lørdag, ring (nummer 2) med valset struktur og flere lag (square flower ring)

I tillegg brukte vi søndag til å skjære ut en modell av et anheng i voks, som vi så brukte for å lage avstøpningsform. Så smeltet vi sølv og helte oppi. Utrolig møysommelig arbeid, for modellen i voks må være så nær perfekt som mulig, og alle uregelmessigheter vil synes igjen i det ferdige produktet, og det er mye enklere å file og pusse voks enn det er å få sølv pent. Det er tross alt unødvendig å lage ekstraarbeid til seg selv, det holder å måtte pusse bort alle ujevnheter som kommer fra selve støpeprosessen. Smykket var egentlig det fineste av alle prosjektene denne helgen - ikke minst fordi jeg selv bruker mye mer smykker enn ringer rent generelt. Bilde kommer på sikt - det vil si når jeg har klart å få tatt et som viser det ordentlig ;o)

A1 med coverversjon av Jahn Teigen

Det måtte jo bare bli løye =p

http://nrk.no/p3tv/goto/?bcpid=1909243188&bctid=62254761001

Vienna waits for you...

Fantastisk sang av Billy Joel, Vienna. Finn den på Spotify eller hvorsomhelst, må høres =)

Vienna

Slow down you crazy child
You're so ambitious for a juvenile
But then if you're so smart tell me why
You are still so afraid?

Where's the fire, what's the hurry about?
You better cool it off before you burn it out
You got so much to do and only
So many hours in a day

But you know that when the truth is told
That you can get what you want
Or you can just get old
You're gonna kick off before you even get halfway through
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you're doing fine
You can't be everything you want to be
Before your time
Although it's so romantic on the borderline tonight
Too bad but it's the life you lead
You're so ahead of yourself
That you forgot what you need
Though you can see when you're wrong
But you know you can't always see when you're right

You got your passion you got your pride
But don't you know only fools are satisfied?
Dream on, but don't imagine they'll all come true
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you crazy child
Take the phone off the hook
And disappeaar for a while
It's alright you can afford to lose a day or two
When will you realize Vienna waits for you?



Tekst fra http://www.billyjoel.com/music/the-stranger-legacy-edition/vienna

I ethvert valg ligger det en implisitt mulighet for at det som er, var eller blir valgt er et feilvalg. Eller enda verre, et dårlig valg. Og ofte vil ikke dette gå opp for velgeren før i etterkant. For eksempel kan det virke som en god idé å bruke en (billig og sløv) kjøkkenkniv for å forsiktig skynde litt på prosessen med å av-ise miniatyrfryseboksen inni et kjøleskap, slik at maten ikke må ligge så lenge på benken, og arbeidet raskere kan anses som avsluttet. Når imidlertid irritasjonen tar over, og hakkingen går over til å bli mindre kontrollert vil forøvrig valganalysen komme i gang temmelig raskt etter at spissen på nevnte kjøkkenkniv ender i tuppen på en langfinger. Ikke veldig dypt, ikke veldig vondt, men dog nok til at dette husmoremnet for øyeblikket har valgt å la kniven ligge, fryseboksen av-ise seg selv og nå tar fatt på en liten dekaotisering av mindre skarpe gjenstander...

Motivasjon...

...er noe som litt for ofte mangler i mine dager. For all del, gjett om jeg følte meg akademisk og inspirert den dagen jeg satt nærmest pal i ni timer og skrev oppgave, og bare tok en liten pause for å finne ut hva jeg vil ta master i. Men hvor er motivasjonen den dagen førsteutkastet skal leveres og drøftingen bare er på fire (forøvrig ikke drøftende) linjer? Når det kribler litt i halsen og hodet er vondt som følge av alt for mange timer foran skjerm? Når vi har snudd klokka, og det plutselig er lyst om morgenen igjen, da burde det vel gå bra å stå opp til "gammel tid" for å få gjort litt mer?

For øyeblikket vet jeg bare hvor den ikke er...

Det er rart hvordan noen ting forsvinner ut av hukommelsen fra år til år. For eksempel at det som på Vestlandet kalles høst ikke er helt det samme som det som skjer på høsten østpå. For eksempel var det i dag minusgrader og supercrispy ute da jeg skulle ut med Nimso. I september. Såvidt, anyway. Og selv om det selvfølgelig kommer til å være høstvær med både regn og vind og kulde en stund frem til det blir "ekte" vinter, så hindrer ikke det høsten å komme i en versjon med fantastiske farger der bladene henger på trærne så lenge de klarer. I motsetning til vestlandshøst, der bladene nok får fine farger, men blir brutalt slått av trærne ved første anledning.

Det er forskjell på høst og høst, og det hjelper i ikke mye å kalle en spade for en spade. Vi har vestlandshøst og østlandshøst. Et hint: den ene er ofte våtere enn den andre...

Graues Land

Wolken in dämmernder Röte
droh'n über dem einsamen Feld.
Wie ein Mann mit trauriger Flöte
geht der Herbst durch die Welt.
Du kannst seine Nähe nicht fassen,
nicht lauschen der Melodie.
Und doch: in dem fahlen Verblassen
der Felder fühlst du sie.

Stefan Zweig
(1881-1942)