Raptus

Skriverier overalt, på rosa Post-Its, i skrivebøker, i marger, bakpå kvitteringer, i kalenderen, på baksiden av utskrifter og kopier, i dokumenter lagret pent i mapper på en harddisk, på papirbiter strødd i ymse hauger som en gang må sorteres, på håndbak og håndledd og armer, på gule Post-Its, på visittkort, på servietter, i pensumbøker, i andre bøker, i skjul og i halvskjul, avskrifter og egne komposisjoner, for andres øyne og bare for egne, møter mellom sannhet og fiksjon, tysk og norsk og engelsk, erfaringer og mål, opplevelser og tanker og ønsker, fortid og fremtid; alt henger sammen kun fordi samme hånd har ført pennen, og kanskje, bare kanskje kan noen løsrevne biter vise seg å henge sammen enda litt mer og bli til en helhet større en summen av delene.

Livet er herlig!

Jeg har brukt store deler av dagen min på å vandre rundt i Oslo by med sol i fjeset - sammen med omtrent hele resten av befolkningen. Tatt en kaffe med en venn. Kjøpt en ny bok. Spist pinne-is (kanskje årets første, til og med?). Jeg begynner å lure på om ikke "vår" er mer en sinnstilstand enn en sesong? Eller i hvert fall har en like viktig funksjon som mental innstilling som livgivende årstid...

Uansett, snublet over en liten godsak for alle dager man vil unne seg et lite smil:

little things
All the simple things we should appreciate
http://just-littlethings.tumblr.com/

Oppe, nede eller et sted i mellom - her får man øynene opp for alle de små tingene som gjør dagen litt bedre =)

Smil!

Høst

Mange ser på høsten som et nødvendig onde i overgangen mellom sommer og vinter. Men med alt det flotte høsten har å by på er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i det synet. Min bror svarte engang i 5-på-gata at det beste med høsten var når det regnet og blåste som verst, og så kunne man komme hjem til varm sjokolade. Og er det ikke slik at vi setter desto større pris på de flotte dagene når vi har noen stormer innimellom?

Selv har jeg brukt de siste ukene på å skrive oppgave, og jeg merker at det går lettere når jeg har to store vinduer med fantastiske farger utenfor, selv om de kanskje ikke gjengis til fulle her:

(mot Ullevål)

(mot Sagene)

At helgen ble tilbrakt sammen med en fantastisk gjeng på Slora Gård i Ski, som ligger ca 2 kilometer fra nærmeste busstopp og gir en flott tur på grusvei forbi åkre, driving range og skog, gjør ikke høstidylliseringen min mindre. Dessuten var det sportsandakt i Sørmarkskapellet, der andaktsholder blant annet oppfordret til å jobbe med å se opp, se rundt og se klart (mine ord, ikke hans). For om vi noen ganger kan ha vanskelig med å se Gud i våre liv, så trenger det ikke være så mye mer som skal til enn å se på de fantastiske fargene høsten kler verden i, eller det fantastiske yrgrønne bladverket våren har å by på, gnistrende snø og istapper vinterstid eller glitrende havblikk om sommeren. Og tenk at vi er så heldige at vi når det stormer som verst kan sette på ovner og pakke oss inn i tepper, lage varm mat og drikke og samle kjekke folk til hyggelige kvelder sammen med spill og sosialt.

God høst, alle sammen!

MONOTASKING

Et fantastisk uttrykk som eg kom over på bloggen te Margot. Det e det motsatta av multitasking, så i steden for å prøva å gjør masse på ein gong fokusere ein heilt på kver enkelt oppgave.
Prøv det ut og se ka som skjer!

Høst

I skrivende stund sykler det mennesker i full oljehyre på vei til hvor en nå skal når en er på vei et sted godt ut på formiddagen en torsdag i august, mens vindusviskerne på bilene går i ett. Bladene på trærne utenfor vinduet (som jeg enda ikke har bestemt meg for hva er) begynner så smått å skifte farge. Undervisning på universitetet blir det mer av for hver uke som går (studiestart i alle fag/emnegrupper samme uke er oppskrytt...), og om semesteret bare så vidt er startet, er det allerede eksamen som er det store samtaleemnet. Men høst er ikke bare regn og skole og jobb og trær. Det er også den aller beste tiden for bøker. Bokmøtene står i kø for dem som er priviligerte nok til å bli invitert til slikt, og bakgårdssalgene kommer som perler på en snor. Tronsmo allerede denne siste helgen i august (tors 11-18, fre 09-18, lør 10-16), Aschehoug og Oktober forlag første helg i september (tors 11-18, fre 11-18, lør 11-16) og samarbeidet i Huitfeldtsgate 15, med blant andre Pax, Samlaget, Oktober, Spartacus m.fl. inviterer til lagertømming 9.-11. september (tors 11-19, fre 11-18, lør 10-16). Det er selvfølgelig et åpent spørsmål hvor mange bakgårdssalg en bør/kan gå på før kontoen har fått en smell den drar etter seg resten av året, men det er en fantastisk mulighet for skattejakt - og man er garantert å finne skatten!

...i hvert fall en av dem =p

Nøden lærer naken kvinne å spinne

...sier ordtaket. Nå har det ikke akkurat vært så stor nød å spore for meg denne sommeren, men etter konfirmantleir på Gjøvik, Norges første miljøfyrtårnsertifiserte speiderlandsleir på Lista, avslappingsuke på Sørlandet og jobbeuker på Vestlandet med litt bryllup, bursdager og jobbing i Oslo føler jeg det er på sin plass med en liten oppsummering av hva jeg har med meg inn i det nye studieåret. Mye ymse, veldig mye gøy og masse kjekke mennesker:

1. Vepser er kjøttetere! Og har dessuten ganske sleipe jaktteknikker når de sikter seg inn mot stankelbeiner på innerveggene av et myggtelt...
2. En jekkestropp/lastestropp skal brettes i to før den rulles sammen fra bretten, for da kan man kaste den ene enden over mens man holder i den andre og så kveiler den seg ut i svevet.
3. Trøndere er ålreite dyr.
4. Kildesortering er mye kjekkere når alle bidrar - det er dessuten vel verd å bruke http://www.sortere.no/!
5. Bollebaking er mye kjekkere og raskere enn jeg har innbilt meg fra tidligere, masse deilige boller blir det jo på en-to-tre!
6. ...og det gjelder pannekaker også - så lenge noen andre står for stekingen...
7. For at tømmerklypa på en traktor skal fungere skikkelig må den være montert på innsiden av festene på traktoren, hvis ikke glir den av (sånn var det i hvert fall på leirtraktoren vår).
8. Når en støvsuger videre etter at støvsugerposen er full havner det som kommer etter overalt ellers i støvsugeren.
9. Mange barn får for mye stimulans i skole og barnehage, de blir så vante med at det alltid er noen som forteller dem hva de skal gjøre når at de har problemer med å finne på ting selv.
10. Buesag fungerer utmerket til å dele opp vannmelon med.
11. Mamma og jeg kan fint trakte to-tre kanner kaffe en helt vanlig søndag. To tømmer vi selv, den tredje deler vi med eventuelle gjester.
12. Det går helt fint å ha nitten gjester pluss tre fastboende i leiligheten vår uten at det egentlig føles stappfullt.
13. Det går fint å komme opp i 100 kommentarer på en facebook-status ...selv om statuseieren gikk og la seg rundt nr. 50.
14. For folk som ikke kan norsk (f.eks en sør-koreaner) er Twister et genialt spill - det eneste som trengs er litt øving på høyre og venstre, hånd og fot, og fargene.
15. Pepsikjølekap er blytunge. Særlig når de er knust.

Takk for i sommer og god høst!

som regel er det ikkje som vi trur.

ting, folk, situasjonar.
bakgrunnen er annleis,
røynda annleis,
samanhengen annleis.

men hovudet sviv,
lagar samanheng av ei røynd
som er pynta på,
på ein bakgrunn
som er tolka.

kva er det vi trur på?

Sen ettermiddag en stille dag på jobben. Et foredrag som skal holdes i morgen gjorde at hodet traff puta litt for sent og ble revet bort derfra altfor snart etter, da vekkerklokka ringte bare noen timer senere. Altfor tidlig når en skal stå i en butikk og leke folkekjær i ni timer senere på dagen, men oppgaven trengte de fem ekstra timene foran datamaskinen. På jobben er det stille. Alle menneskene er visst ute og nyter vårværet med sol som jeg bare fikk nytt altfor lite av på turen til jobb. Jeg gikk til jobben i formidddag, hele veien ned. Nesten en time med bare meg og sola og asfalten under føttene, med resten av verden så uendelig langt borte, men samtidig nærmere enn på lenge. Kanskje knappe fire timer på puta egentlig holder? Kanskje det er akkurat det som skal til for å holde humøret jevnt over hyggelig en hel dag når jeg bare får passelig med mat, koffein og sukker, og kontakten med überspesielle mennesker reduseres til et minimum? Jeg driver people-watching på høyt nivå der de kommer forbi i gangen, bretter ut livene sine hos frisøren eller møter en venn eller to til en matbit. Folk beveger seg forbi i gangen, noen flere ganger enn andre. De skynder seg, rusler, driler, løper. Noen kommer innom, kikker litt rundt på det vi har i hyller og på bord, kjøper noen småting. Ingen er like. Det er stille. Det spises og snakkes og diskuteres og klippes på den andre siden av gangen, frisøren bruker hårføner på noen, hun med den skarpe stemmen som skjærer gjennom alt er gått for dagen, og lydene der ute angår ikke meg, de er som av en annen verden. Nå er det ingen å holde øye med, ingen å hjelpe, ingen å kommunisere med, alt som er igjen er å betrakte verden der ute og menneskene som går forbi. En liten del av verden i et land på vei mot sommer.

Vienna waits for you...

Fantastisk sang av Billy Joel, Vienna. Finn den på Spotify eller hvorsomhelst, må høres =)

Vienna

Slow down you crazy child
You're so ambitious for a juvenile
But then if you're so smart tell me why
You are still so afraid?

Where's the fire, what's the hurry about?
You better cool it off before you burn it out
You got so much to do and only
So many hours in a day

But you know that when the truth is told
That you can get what you want
Or you can just get old
You're gonna kick off before you even get halfway through
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you're doing fine
You can't be everything you want to be
Before your time
Although it's so romantic on the borderline tonight
Too bad but it's the life you lead
You're so ahead of yourself
That you forgot what you need
Though you can see when you're wrong
But you know you can't always see when you're right

You got your passion you got your pride
But don't you know only fools are satisfied?
Dream on, but don't imagine they'll all come true
When will you realize
Vienna waits for you

Slow down you crazy child
Take the phone off the hook
And disappeaar for a while
It's alright you can afford to lose a day or two
When will you realize Vienna waits for you?



Tekst fra http://www.billyjoel.com/music/the-stranger-legacy-edition/vienna

Motivasjon...

...er noe som litt for ofte mangler i mine dager. For all del, gjett om jeg følte meg akademisk og inspirert den dagen jeg satt nærmest pal i ni timer og skrev oppgave, og bare tok en liten pause for å finne ut hva jeg vil ta master i. Men hvor er motivasjonen den dagen førsteutkastet skal leveres og drøftingen bare er på fire (forøvrig ikke drøftende) linjer? Når det kribler litt i halsen og hodet er vondt som følge av alt for mange timer foran skjerm? Når vi har snudd klokka, og det plutselig er lyst om morgenen igjen, da burde det vel gå bra å stå opp til "gammel tid" for å få gjort litt mer?

For øyeblikket vet jeg bare hvor den ikke er...

The Last Leaf

Hvor mange elever har ikke en eller annen gang lest "The Last Leaf", og antagelig også skrevet en analyse av den? I vår klasse ble den en gjenganger hver høst siden, brakt på bane hver gang noen la merke til et tre som snart var bart. Og det er virkelig noe i det med allmenn dannelse i skolen (som skal gjøre oss til "gjengs menneske" -noe en av mine lærere forklarte med at vi skulle kunne holde en noenlunde intelligent samtale i gang i mer enn ti minutter så lenge også den vi snakket med hadde samme grunnlag). Noen ting går selvfølgelig inn det ene øret og ut det andre - sånn som i mitt tilfelle hvordan man regner ut sannsynligheten for å få rødt lys på to av to lyskryss i en liten by - mens andre ting henger igjen. Som "The Last Leaf". Årstall for innføring av parlamentarisme og stemmerett for kvinner. Maktfordelingsprinsipp. Summen av sidene i en trekant og Pytagoras. Det sitter en god del igjen. Og det viktigste -mye av det er ting jeg med jevne mellomrom plukker fram og bruker. Og selvfølgelig er det mange ting jeg vet at jeg en gang lærte, men har mistet, som jeg tenker det er tåpelig å ha glemt. En lærer mye rart en godt kunne vært foruten i den norske skolen. Men jammen er det mye rart en faktisk har bruke for også.

Døm meg etter det jeg sier, ikke det jeg gjør

Eller er det kanskje omvendt? Av og til tenker jeg at jeg helst ikke ville bli vurdert etter noen av delene. Slik som når jeg går fra deg vel vitende om at jeg nettopp har gjort en sosial blunder som antakelig sender signaler om at hun som nettopp forlot stedet ikke har fått tildelt så mye på det sosiale området. Da er det ofte viktig å "bevise" gjennom måten jeg snakker til deg på neste gang at, hey, det var egentlig ikke så kult sånn det ble sist, kan vi ikke gjøre det annerledes neste gang? Eller når jeg snakker meg vill i hodet mitt sin rare struktur, som ingen skjønner utenom meg. Jeg vet jo at det jeg egentlig ville si var både fornuftig og relevant, men visste du det?

Noen ganger er det all right å ikke helt kunne de sosiale kodene i en situasjon. Noen ganger er det all right å ikke klare å få resonnementene sine helt i mål. Noen ganger er det helt all right å bare ikke være innstilt på å fungere sammen med andre.

Det hadde bare vært så fint å kunne komme hjem en kveld og vite det at for en gangs skyld så var det deg samtalen stoppet opp hos. Det var du som ikke kom på noe å si da jeg hadde tatt en ørliten pause i samtalen for å skrive en melding og la bort telefonen igjen uten noen kommentar. Det var du som falt ut mitt i en av mine (for en gangs skyld sammenhengende) setninger. Det hadde vært fint å komme hjem og tenke at det egentlig ikke har noe å bety hvor mange ganger vi føler at vi snakker forbi hverandre eller ikke helt har samme syn på hvordan ulike situasjoner skal fungere, fordi det beste ved vårt vennskap er at vi kan være oss selv, fullt og helt, og det uten at tilstedeværelsen av andre mennesker kan endre på det vi har bygget opp.

I en sang jeg hadde på en blå kassett som liten ble det sagt veldig direkte:

Er jeg litt rar?
Synes de andre jeg er okei?
For jeg vet jo at jeg sier ting jeg angrer etterpå.
På skolen i går syns jeg Kristine så rart på meg.
Kanskje sa jeg noe, gjorde noe dumt?

Jeg blir så sliten av å være slik som andre syns er best...

Av og til kan vi føle at vi er nødt til å være på en spesiell måte, snakke om spesielle ting og tenke på riktig vis. Men vi har ingen mulighet til å møte oss selv dersom vi alltid skal fokusere på hvem vi er når vi møter andre. En gang vil du kanskje forså hvor vanskelig det er å ha et forhold til noen som ikke helt har lyst til å bestemme seg for hvordan deres forhold til deg skal være. Skal det være et hei i gangen pluss en kaffekopp i ny og ne, eller skal det være en dypt intellektuell og personlig relasjon?

Jeg vet at jeg ofte sier ting jeg helst ville holdt for meg selv. Jeg vet også at jeg gjør ting som gir meg mest lyst til å krype inn i et musehull. Men du trenger ikke å bry deg om det. Jeg vet jo at den jeg er ikke nødvendigvis blir fremstilt i sitt skjønneste lys i de øyeblikkene. Men jeg vet også at du ikke vil bli kjent med meg dersom du ikke er villig til å se forbi dem. Førsteinntrykk betyr mye, men jeg har stor tro på å gi folk en sjanse til. Kanskje kan en som virket helt håpløs forbedre seg når en kommer litt nærmere innpå. Eller kanskje kan en som virket lovende vise seg å være helt ufordragelig.

Det er en sjanse jeg er villig til å ta.

Er du?