Raptus

Skriverier overalt, på rosa Post-Its, i skrivebøker, i marger, bakpå kvitteringer, i kalenderen, på baksiden av utskrifter og kopier, i dokumenter lagret pent i mapper på en harddisk, på papirbiter strødd i ymse hauger som en gang må sorteres, på håndbak og håndledd og armer, på gule Post-Its, på visittkort, på servietter, i pensumbøker, i andre bøker, i skjul og i halvskjul, avskrifter og egne komposisjoner, for andres øyne og bare for egne, møter mellom sannhet og fiksjon, tysk og norsk og engelsk, erfaringer og mål, opplevelser og tanker og ønsker, fortid og fremtid; alt henger sammen kun fordi samme hånd har ført pennen, og kanskje, bare kanskje kan noen løsrevne biter vise seg å henge sammen enda litt mer og bli til en helhet større en summen av delene.

Noen ganger hadde det vært så fint å kunne flere språk...

For eksempel fransk, så man kanskje kunne forstått hvorfor de som har oversatt pensumtekster til engelsk har gjort de valgene de har med begreper. Eller spansk, for å forstå dette, skrevet av en meksikansk nonne, Juana Inéz de la Cruz:

Sonett 167

Feliciano me adora y le aborrezco;
Lisardo me aborrece y yo le adoro;
por quien no me apetece ingrato, lloro,
y al que me llora tierno, no apetezco.

A quien más me desdora, el alma ofrezco;
a quien me ofrece víctimas, desdoro;
desprecio al que enriquece mi decoro,
y al que le hace desprecios, enriquezco.

Si con mi ofensa al uno reconvergo,
me recoviene el otro a mí, ofendido;
y a padecer de todos modos vengo,

pues ambos atormentan mi sentido:
aquéste, con pedir lo que no tengo;
y aquél, con no tener lo que le pido.

Men behovet for å lese originalen blir alltid mindre når en kan lese det i Åse-Marie Nesse sin gjendiktning (1971):

Sonett

Feliciano elskar meg, eg hatar han som pesten.
Licardo hatar meg, eg elskar berre han.
Mitt hjarta bankar heitt for ein som aldri brann,
men eg er kald mot han med varme under vesten.

Han som foraktar meg, eg byd meg fram til, nesten.
Og han som byd meg alt, foraktar eg som mann.
Eg vanvørder den sjel mi likesæle vann;
min vørdnad gir eg han som aldri kom til festen.

Om eg nå hemner meg i harme på den siste,
så hemner seg vel hin for augnekasta mine.
For det å ikkje få, er verre enn å miste.

Men begge mine menn gir grunn til stadig pine:
den eine bed om det eg ikkje lenger har,
den andre seier nei før eg har bedt om svar.

PS: Til de som måtte tro det bare er sanger man kan få på hjernen: det går helt fint med dikt også. Og brakstarten på dette gjør det til en gjenganger.

Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.

Inger Hagerup

Høst

I skrivende stund sykler det mennesker i full oljehyre på vei til hvor en nå skal når en er på vei et sted godt ut på formiddagen en torsdag i august, mens vindusviskerne på bilene går i ett. Bladene på trærne utenfor vinduet (som jeg enda ikke har bestemt meg for hva er) begynner så smått å skifte farge. Undervisning på universitetet blir det mer av for hver uke som går (studiestart i alle fag/emnegrupper samme uke er oppskrytt...), og om semesteret bare så vidt er startet, er det allerede eksamen som er det store samtaleemnet. Men høst er ikke bare regn og skole og jobb og trær. Det er også den aller beste tiden for bøker. Bokmøtene står i kø for dem som er priviligerte nok til å bli invitert til slikt, og bakgårdssalgene kommer som perler på en snor. Tronsmo allerede denne siste helgen i august (tors 11-18, fre 09-18, lør 10-16), Aschehoug og Oktober forlag første helg i september (tors 11-18, fre 11-18, lør 11-16) og samarbeidet i Huitfeldtsgate 15, med blant andre Pax, Samlaget, Oktober, Spartacus m.fl. inviterer til lagertømming 9.-11. september (tors 11-19, fre 11-18, lør 10-16). Det er selvfølgelig et åpent spørsmål hvor mange bakgårdssalg en bør/kan gå på før kontoen har fått en smell den drar etter seg resten av året, men det er en fantastisk mulighet for skattejakt - og man er garantert å finne skatten!

...i hvert fall en av dem =p

Forgetting Is a Circle

Forgetting is a circle
Leading on a slow existence
Fighting off shadows of a past
Painful to a soul
Who breeds only apathy
In an effort to cocoon itself
Into a shelter
Where it can be alone
Safely tucked away from the world
Set to change by its own will
To forget that one moment
And once that memory lost
It will emerge
Find another past
Destined to be forgotten

~Mike Searles~

som regel er det ikkje som vi trur.

ting, folk, situasjonar.
bakgrunnen er annleis,
røynda annleis,
samanhengen annleis.

men hovudet sviv,
lagar samanheng av ei røynd
som er pynta på,
på ein bakgrunn
som er tolka.

kva er det vi trur på?

Life

Is nothing more
Than these moments in time
That we remember
And hold
Like a hungry child
Waiting for more
While most of it passes us by
Weeding out
Or choosing to ignore
What truly defines what we are
Then by choice
Or age
We lose our memories
And like sand falling through
Clutching fingers
We struggle to hold onto what we have lost
Only to find we lose ourselves
In a slow process of
Time

~Mike Searles

Graues Land

Wolken in dämmernder Röte
droh'n über dem einsamen Feld.
Wie ein Mann mit trauriger Flöte
geht der Herbst durch die Welt.
Du kannst seine Nähe nicht fassen,
nicht lauschen der Melodie.
Und doch: in dem fahlen Verblassen
der Felder fühlst du sie.

Stefan Zweig
(1881-1942)

Hva skulle vi gjort uten nettaviser?

I 1976 — da interessen for krim for alvor skjøt fart i Norge — utga det litterære tidsskriftet Basar et eget nummer om kriminallitteratur, blant annet med Kjartan Fløgstads etter hvert klassiske essay «Den dialektiske detektiv». Her ble 15 norske forfattere bedt om å nevne sine fem favoritter. Mange nevnte Chandler, Hammett, Sjöwall & Wahlöö, Simenon, Conan Doyle og så videre. Men ikke Georg Johannesen. Han svarte slik:

«1) Verdenshistorien.
2) Første Mosebok.
3) Kong Ödipus.
4) Den amerikanske uavhengighetserklæringen.
5) Dagsrevyen v/Bjørn Egil Eide.»

Hentet fra Dagbladet kultur.
http://www.dagbladet.no/2009/07/15/kultur/litteratur/krim/krimlitteratur/krimromaner/7209897/

Dublin

Paradis, Dawson Street.
Når eg kjem til Dublin, må eg innom her. Gå langs hyllene. Plukke ned bøkene. Opne Dublin på ny.
...

VI

Eg kjøper og låner bøker, kjøper og låner. Heile tida les eg, har alltid fem-seks bøker som eg les i. Livet mitt er bøker, huset er fullt av bøker, hovudet er fullt av bøker. Likevel får eg denne paniske kjensla i ein bokhandel. Så lite eg har lese, kor mange gode bøker eg har gått glipp av.

VII

Eg kan ikkje velje ut dei hundre beste bøkene, eg har bare skrive fem, sa Dublins vittigaste mann, Oscar Wilde. Og eg kan ikkje velje ut dei beste Dublin-bøkene. På systematisk usystematisk vis vel eg ut bøker hos Hodges Figgis. Finn den nye til John McGahern. Ei ny samling frå Bridget O'Connor. O'lykke! Vonar at det har kome ei ny frå Colm O'Gaora eller Colm Tóibín. O'nedtur!

Frode Grytten

Løvetannens bønn

Blås på meg barn!

Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel -
med alle de undrende øyne.

La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.

~Harald Sverdrup

Fashion

I see that look on your face
So carefully careless
In a carefully planned kinda way
It's so very stylish
But 5 minutes 'till it's outa date

I hear the words you speak
They are filled with your wisdom
Of eighteen years to this date
They are so carefully chosen
To match the smile on your face

I see the way you walk
Copying your pace
Walking your carefully chosen steps
Towards your crowd
Where you disappear
Going to where you will be,
In twice the time.

~Mike Searles~

Ord over grind

Eg går fram til mi inste grind,
og du går og fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem,
fell det meg lett å snu.
Når eg har stått der og sett mot huset,
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant,
som no over knastrande grus.
Og smile glad når du ser meg stå her
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Kva når det ikkje er nok å vite at ”du vil kome i blant”? Kva når ein har behov for noko meir? Korleis kan ein få overbrakt den bodskapen til andre utan å verte for framfus, utan å skremme dei vekk? Me treng alle å ha nokon der, nokon som kan vere eins fortrulege, den nokon som veit kor langt lina strekk seg. Kor grinda er. Men det er ikkje alltid nok å ha dei som kjem fram til grinda. Eg trur me alle treng å ha ein eller annan som kjem under huda, innafor grinda, som ikkje er redd for den ekstra skyldnaden det inneber. Nokon er umiddelbart innafor, utan eigentleg å gjere noko for det, mens andre held seg i tømme, nærmast, og stengjer seg inne hos seg sjølve. Om det er fordi dei helst ikkje vil binde seg til noko eller fordi dei er redd for den ekstra forbindinga skal ikkje eg setje meg til dommar over. Eg veit jo så altfor godt kor mykje enklare det kan synast å stengje seg inne, enn å opne seg opp for nokon. Kor mykje enklare det er å sjølv bere smerte og vonde ord enn å presse dei på andre, som kanskje har nok å bere på som det er. Men eg trur likevel Halldis Moren Vesaas har litt rett i ”Ord over grind”. Det som avbildes er verkeleg eit forhold verd å ta vare på, det der ein fullt og heilt kan vere seg sjølve, og sjølv velje kva tid og i kva grad ein vil opne seg for andre…

Fortell meg

Fortell meg
at jeg er noe,
at jeg kan noe,
at jeg betyr noe.
Fortell meg det.

Ikke fortell meg
det jeg gjorde,
eller det jeg kunne gjort,
eller det jeg skulle gjort.
Nei, ikke fortell meg det.

Fortell meg heller
at jeg er noe,
at jeg kan noe,
at jeg betyr noe.
Fortell meg heller det.

Jeg trenger det,
skjønner du,
jeg trenger det så sårt.
Jeg trenger en søyle av trygghet
å lene meg mot gjennom livet.
Jeg trenger det,
skjønner du,
for det er så værhardt å leve!

Ragnhild Bakke Waale