Nydelige små tekster i hverdagen: thesecrethistory.tumblr.com

Raptus

Skriverier overalt, på rosa Post-Its, i skrivebøker, i marger, bakpå kvitteringer, i kalenderen, på baksiden av utskrifter og kopier, i dokumenter lagret pent i mapper på en harddisk, på papirbiter strødd i ymse hauger som en gang må sorteres, på håndbak og håndledd og armer, på gule Post-Its, på visittkort, på servietter, i pensumbøker, i andre bøker, i skjul og i halvskjul, avskrifter og egne komposisjoner, for andres øyne og bare for egne, møter mellom sannhet og fiksjon, tysk og norsk og engelsk, erfaringer og mål, opplevelser og tanker og ønsker, fortid og fremtid; alt henger sammen kun fordi samme hånd har ført pennen, og kanskje, bare kanskje kan noen løsrevne biter vise seg å henge sammen enda litt mer og bli til en helhet større en summen av delene.

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
                                och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.

Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
                                och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,

Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
                                som skapar världen.

Hentet fra För trädets skull av Karin Boye

Det er sommer, det er sol, det er eksamen...

Siste innspurt før ferien krever stort bord, stor ordbok og store vinduer.

Noen ganger hadde det vært så fint å kunne flere språk...

For eksempel fransk, så man kanskje kunne forstått hvorfor de som har oversatt pensumtekster til engelsk har gjort de valgene de har med begreper. Eller spansk, for å forstå dette, skrevet av en meksikansk nonne, Juana Inéz de la Cruz:

Sonett 167

Feliciano me adora y le aborrezco;
Lisardo me aborrece y yo le adoro;
por quien no me apetece ingrato, lloro,
y al que me llora tierno, no apetezco.

A quien más me desdora, el alma ofrezco;
a quien me ofrece víctimas, desdoro;
desprecio al que enriquece mi decoro,
y al que le hace desprecios, enriquezco.

Si con mi ofensa al uno reconvergo,
me recoviene el otro a mí, ofendido;
y a padecer de todos modos vengo,

pues ambos atormentan mi sentido:
aquéste, con pedir lo que no tengo;
y aquél, con no tener lo que le pido.

Men behovet for å lese originalen blir alltid mindre når en kan lese det i Åse-Marie Nesse sin gjendiktning (1971):

Sonett

Feliciano elskar meg, eg hatar han som pesten.
Licardo hatar meg, eg elskar berre han.
Mitt hjarta bankar heitt for ein som aldri brann,
men eg er kald mot han med varme under vesten.

Han som foraktar meg, eg byd meg fram til, nesten.
Og han som byd meg alt, foraktar eg som mann.
Eg vanvørder den sjel mi likesæle vann;
min vørdnad gir eg han som aldri kom til festen.

Om eg nå hemner meg i harme på den siste,
så hemner seg vel hin for augnekasta mine.
For det å ikkje få, er verre enn å miste.

Men begge mine menn gir grunn til stadig pine:
den eine bed om det eg ikkje lenger har,
den andre seier nei før eg har bedt om svar.

PS: Til de som måtte tro det bare er sanger man kan få på hjernen: det går helt fint med dikt også. Og brakstarten på dette gjør det til en gjenganger.

Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.

Inger Hagerup

Livet er herlig!

Jeg har brukt store deler av dagen min på å vandre rundt i Oslo by med sol i fjeset - sammen med omtrent hele resten av befolkningen. Tatt en kaffe med en venn. Kjøpt en ny bok. Spist pinne-is (kanskje årets første, til og med?). Jeg begynner å lure på om ikke "vår" er mer en sinnstilstand enn en sesong? Eller i hvert fall har en like viktig funksjon som mental innstilling som livgivende årstid...

Uansett, snublet over en liten godsak for alle dager man vil unne seg et lite smil:

little things
All the simple things we should appreciate
http://just-littlethings.tumblr.com/

Oppe, nede eller et sted i mellom - her får man øynene opp for alle de små tingene som gjør dagen litt bedre =)

Smil!

Vinter

En halv evighet har gått siden forrige innlegg, men denne gang er det ikke den fine utsikten som tar konsentrasjonen. Snøflak blåser vannrett forbi vinduene, og bilene koser seg med å hvine seg gjennom krysset vårt. Denne har stått og hylt en stund, her et ryggeforsøk for å finne feste:

spinne-hyle. hm, litt glatt?

...rygge litt kanskje?

der kom vi oss visst til slutt i vei!

Ha en fin dag i snøen =)

Høst

Mange ser på høsten som et nødvendig onde i overgangen mellom sommer og vinter. Men med alt det flotte høsten har å by på er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i det synet. Min bror svarte engang i 5-på-gata at det beste med høsten var når det regnet og blåste som verst, og så kunne man komme hjem til varm sjokolade. Og er det ikke slik at vi setter desto større pris på de flotte dagene når vi har noen stormer innimellom?

Selv har jeg brukt de siste ukene på å skrive oppgave, og jeg merker at det går lettere når jeg har to store vinduer med fantastiske farger utenfor, selv om de kanskje ikke gjengis til fulle her:

(mot Ullevål)

(mot Sagene)

At helgen ble tilbrakt sammen med en fantastisk gjeng på Slora Gård i Ski, som ligger ca 2 kilometer fra nærmeste busstopp og gir en flott tur på grusvei forbi åkre, driving range og skog, gjør ikke høstidylliseringen min mindre. Dessuten var det sportsandakt i Sørmarkskapellet, der andaktsholder blant annet oppfordret til å jobbe med å se opp, se rundt og se klart (mine ord, ikke hans). For om vi noen ganger kan ha vanskelig med å se Gud i våre liv, så trenger det ikke være så mye mer som skal til enn å se på de fantastiske fargene høsten kler verden i, eller det fantastiske yrgrønne bladverket våren har å by på, gnistrende snø og istapper vinterstid eller glitrende havblikk om sommeren. Og tenk at vi er så heldige at vi når det stormer som verst kan sette på ovner og pakke oss inn i tepper, lage varm mat og drikke og samle kjekke folk til hyggelige kvelder sammen med spill og sosialt.

God høst, alle sammen!

Det er navnet ditt jeg roper

En fantastisk fin sang som jeg ble minnet på under Sportsandakt i Sørmarkskapellet på søndag, da vi var på øvingshelg med de fantastiske menneskene i Kor Major til Slora Gård i Ski. Fant også den engelske originalteksten, som nesten er enda finere og har enda tydeligere budskap da jeg slo den opp i Treklang (nr.102 i den røde), og synes budskapet er så fint at det må deles =)

T: John Bell/Graham Maule. M: Skotsk folketone. O: Hans Olav Mørk


Kallet

Det er navnet ditt jeg roper,
vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor
på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn,
vil du møte sorg og savn,
vil du hvile i min favn,
og la meg bli hos deg?

Vil du ta det første skrittet,
vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste
på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk,
stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk,
for jeg vil bli hos deg.

Vil du åpne blinde øyne,
vil du følge meg,
se at fanger får sin frihet
på en ukjent vei?
Vil du stelle andres sår,
i det skjulte år for år?
Da er lønnen som du får
at jeg vil bli hos deg.

Vil du trosse angst og uro,
vil du følge meg,
ta imot deg selv med nåde
på en ukjent vei,
la de ord som jeg har sagt
folde ut sin skapermakt
tross din tvil og selvforakt?
For jeg vil bli hos deg.

Når du kaller, må jeg lytte.
Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre
på en ukjent vei.
Dit du går, vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
for jeg vet at jeg skal se
mitt liv fullendt i deg.

The Summons

Will you come and follow me

if I but call your name?

Will you go where you don't know

and never be the same?

Will you let my love be shown,

will you let my name be known,

will you let my life be grown

in you and you in me?

Will you leave yourself behind

if I but call your name?

Will you care for cruel and kind

and never be the same?

Will you risk the hostile stare

should your life attract or scare?

Will you let me answer prayer

in you and you in me?

Will you let the blinded see

if I but call your name?

Will you set the prisoners free

and never be the same?

Will you kiss the leper clean,

and do such as this unseen,

and admit to what I mean

in you and you in me?

Will you love the "you" you hide

if I but call your name?

Will you quell the fear inside

and never be the same?

Will you use the faith you've found

to reshape the world around,

through my sight and touch and sound

in you and you in me?

Lord, your summons echoes true

when you but call my name.

Let me turn and follow you

and never be the same.

In your company I'll go

where your love and footsteps show.

Thus I'll move and live and grow

in you and you in me.

MONOTASKING

Et fantastisk uttrykk som eg kom over på bloggen te Margot. Det e det motsatta av multitasking, så i steden for å prøva å gjør masse på ein gong fokusere ein heilt på kver enkelt oppgave.
Prøv det ut og se ka som skjer!

Høst

I skrivende stund sykler det mennesker i full oljehyre på vei til hvor en nå skal når en er på vei et sted godt ut på formiddagen en torsdag i august, mens vindusviskerne på bilene går i ett. Bladene på trærne utenfor vinduet (som jeg enda ikke har bestemt meg for hva er) begynner så smått å skifte farge. Undervisning på universitetet blir det mer av for hver uke som går (studiestart i alle fag/emnegrupper samme uke er oppskrytt...), og om semesteret bare så vidt er startet, er det allerede eksamen som er det store samtaleemnet. Men høst er ikke bare regn og skole og jobb og trær. Det er også den aller beste tiden for bøker. Bokmøtene står i kø for dem som er priviligerte nok til å bli invitert til slikt, og bakgårdssalgene kommer som perler på en snor. Tronsmo allerede denne siste helgen i august (tors 11-18, fre 09-18, lør 10-16), Aschehoug og Oktober forlag første helg i september (tors 11-18, fre 11-18, lør 11-16) og samarbeidet i Huitfeldtsgate 15, med blant andre Pax, Samlaget, Oktober, Spartacus m.fl. inviterer til lagertømming 9.-11. september (tors 11-19, fre 11-18, lør 10-16). Det er selvfølgelig et åpent spørsmål hvor mange bakgårdssalg en bør/kan gå på før kontoen har fått en smell den drar etter seg resten av året, men det er en fantastisk mulighet for skattejakt - og man er garantert å finne skatten!

...i hvert fall en av dem =p

Nøden lærer naken kvinne å spinne

...sier ordtaket. Nå har det ikke akkurat vært så stor nød å spore for meg denne sommeren, men etter konfirmantleir på Gjøvik, Norges første miljøfyrtårnsertifiserte speiderlandsleir på Lista, avslappingsuke på Sørlandet og jobbeuker på Vestlandet med litt bryllup, bursdager og jobbing i Oslo føler jeg det er på sin plass med en liten oppsummering av hva jeg har med meg inn i det nye studieåret. Mye ymse, veldig mye gøy og masse kjekke mennesker:

1. Vepser er kjøttetere! Og har dessuten ganske sleipe jaktteknikker når de sikter seg inn mot stankelbeiner på innerveggene av et myggtelt...
2. En jekkestropp/lastestropp skal brettes i to før den rulles sammen fra bretten, for da kan man kaste den ene enden over mens man holder i den andre og så kveiler den seg ut i svevet.
3. Trøndere er ålreite dyr.
4. Kildesortering er mye kjekkere når alle bidrar - det er dessuten vel verd å bruke http://www.sortere.no/!
5. Bollebaking er mye kjekkere og raskere enn jeg har innbilt meg fra tidligere, masse deilige boller blir det jo på en-to-tre!
6. ...og det gjelder pannekaker også - så lenge noen andre står for stekingen...
7. For at tømmerklypa på en traktor skal fungere skikkelig må den være montert på innsiden av festene på traktoren, hvis ikke glir den av (sånn var det i hvert fall på leirtraktoren vår).
8. Når en støvsuger videre etter at støvsugerposen er full havner det som kommer etter overalt ellers i støvsugeren.
9. Mange barn får for mye stimulans i skole og barnehage, de blir så vante med at det alltid er noen som forteller dem hva de skal gjøre når at de har problemer med å finne på ting selv.
10. Buesag fungerer utmerket til å dele opp vannmelon med.
11. Mamma og jeg kan fint trakte to-tre kanner kaffe en helt vanlig søndag. To tømmer vi selv, den tredje deler vi med eventuelle gjester.
12. Det går helt fint å ha nitten gjester pluss tre fastboende i leiligheten vår uten at det egentlig føles stappfullt.
13. Det går fint å komme opp i 100 kommentarer på en facebook-status ...selv om statuseieren gikk og la seg rundt nr. 50.
14. For folk som ikke kan norsk (f.eks en sør-koreaner) er Twister et genialt spill - det eneste som trengs er litt øving på høyre og venstre, hånd og fot, og fargene.
15. Pepsikjølekap er blytunge. Særlig når de er knust.

Takk for i sommer og god høst!

Forgetting Is a Circle

Forgetting is a circle
Leading on a slow existence
Fighting off shadows of a past
Painful to a soul
Who breeds only apathy
In an effort to cocoon itself
Into a shelter
Where it can be alone
Safely tucked away from the world
Set to change by its own will
To forget that one moment
And once that memory lost
It will emerge
Find another past
Destined to be forgotten

~Mike Searles~

For tiden

...finner dere meg på Lista i Farsund kommune på Grønn Action - Norges første speiderlandsleir som har fått miljøfyrtårnsertifisering! 5000 speidere bor og bygger og kildesorterer på den gamle flystasjonen. Stikk gjerne innom en tur =)

som regel er det ikkje som vi trur.

ting, folk, situasjonar.
bakgrunnen er annleis,
røynda annleis,
samanhengen annleis.

men hovudet sviv,
lagar samanheng av ei røynd
som er pynta på,
på ein bakgrunn
som er tolka.

kva er det vi trur på?

"Your personality type is INFP"

Det sa en internettest jeg tok i en tid da flere av mine venner var hektet på Keirsey og MBTI på videregående. Ferie fra universietet frigir tid til for eksempel å rydde litt på en overfylt (ekstern) harddisk, der mange rare ting har blitt lagt innpå som del av en rask sikkerhetskopiering av diverse mapper... Jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye om hvilke typer en kunne deles inn i, men se gjerne innom på f.eks www.mypersonality.info/personality-types/ eller www.keirsey.com og sjekk ut beskrivelsene av typene eller temperamentene.

Fant forøvrig nettopp ut (i en kommentar på et innlegg Julie hadde om temaet) at jeg visst tok testen to ganger - eller eventuelt to tester om det samme - der jeg ble både INFP og INTP. Hvofor jeg bare har lagret info om INFP vet jeg ikke, men hva tror dere, er dette meg? Mener å huske at Julie mente testene ga helt feil utslag da jeg tok dem sist =p

INFPs feel internal turmoil when they find themselves in situations in which there is conflict between their inner code of ethics and their relationships with others. They feel caught between pleasing others and maintaining their own integrity. Their natural tendency to identify with others, compounded with their self-sacrificial dispositions, tends to leave them confused as to who they really are. Their quiet personalities further feeds their feelings of depersonalization. The INFP's quest for self-identity then seems even more alluring — but increasingly impossible to attain.
As with all NFs, the INFP will feel lost and perplexed at stressful times. As stress builds, INFPs become disconnected from their own personality and perceived place in life. They will lose sight of who they are in relation to time and place. They may not make basic observations, while instead they will focus on the more abstract and symbolic meanings of a particular interaction. This can sometimes baffle those who expect more direct communication and a fairly concrete relationship.

Idealists, as a temperament, are passionately concerned with personal growth and development. Idealists strive to discover who they are and how they can become their best possible self -- always this quest for self-knowledge and self-improvement drives their imagination. And they want to help others make the journey. Idealists are naturally drawn to working with people, and whether in education or counselling, in social services or personnel work, in journalism or the ministry, they are gifted at helping others find their way in life, often inspiring them to grow as individuals and to fulfil their potentials.

INFP: "Questor". These people are idealistic, self-sacrificing, and somewhat cool or reserved. They are very family and home oriented, but don't relax well. High capacity for caring. High sense of honor derived from internal values. 1% of the total population.

Life

Is nothing more
Than these moments in time
That we remember
And hold
Like a hungry child
Waiting for more
While most of it passes us by
Weeding out
Or choosing to ignore
What truly defines what we are
Then by choice
Or age
We lose our memories
And like sand falling through
Clutching fingers
We struggle to hold onto what we have lost
Only to find we lose ourselves
In a slow process of
Time

~Mike Searles

4. mai?

På kalenderen står det 4.mai. Og dette våkner vi til???

Dette er en regel for kvinner, og den har ingen unntak:

Hvis det har hjul eller testosteron, kommer du til å få problemer med det.

Barbara Johnson Jeg lider ikke av galskap ... Jeg nyter hvert øyeblikk!, 2. mai